{"id":834,"date":"2023-04-06T17:00:25","date_gmt":"2023-04-06T15:00:25","guid":{"rendered":"http:\/\/blog.telemarkrkh.no\/?p=834"},"modified":"2023-04-09T09:25:20","modified_gmt":"2023-04-09T07:25:20","slug":"disse-er-pa-vakt-for-deg","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blog.telemarkrkh.no\/?p=834","title":{"rendered":"Disse er p\u00e5 vakt for deg!"},"content":{"rendered":"\n

Det er mange flotte folk som drar til fjells for \u00e5 s\u00f8rge for at andre skal ha det bra. M\u00f8t et lite knippe av v\u00e5re flotte frivillige.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vanligvis er skj\u00e6rtorsdag en travel dag for hjelpekorpset i Telemark, men dagen i dag har v\u00e6rt uvanlig stille. V\u00e6ret har nok spilt en rolle her. Det har kun v\u00e6rt fire sm\u00e5skader som er behandlet i l\u00f8pet av dagen og vi har gjennomf\u00f8rt ett amk-oppdrag.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Karin og Rune i Fyresdal R\u00f8de Kors hjelpekorps tar imot p\u00e5skeegg fra Distriktskontoret som er p\u00e5 rundtur til alle de aktive korpsene.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Vi har spurt noen av de frivillige er p\u00e5 fjellet p\u00e5 vakt i p\u00e5ska.<\/p>\n\n\n\n

    \n
  1. Hvor lenge har du v\u00e6rt med i hjelpekorpset?<\/li>\n\n\n\n
  2. Hvordan er det \u00e5 bruke p\u00e5ska si p\u00e5 vakt for R\u00f8de Kors?<\/li>\n\n\n\n
  3. Hva er ditt beste minne fra p\u00e5skevakt?<\/li>\n\n\n\n
  4. Fortell om en aksjon\/hjelpeoppdrag som har gjort spesielt inntrykk?<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n

    Julie Almenning, Skien R\u00f8de Kors hjelpekorps \u2013 p\u00e5 hytta i Svanstul fra 8.-11. april<\/strong><\/p>\n\n\n\n

      \n
    1. Startet i hjelpekorpset i 2018. Jeg ble godkjent hjelpekorpser i 2019, men startet i R\u00f8ff, R\u00f8de Kors sin friluft og f\u00f8rstehjelpsgruppe for ungdom, i 2013.<\/li>\n\n\n\n
    2. Det \u00e5 bruke p\u00e5ska p\u00e5 R\u00f8de Kors-hytta p\u00e5 Svanstul er helt supert. Jeg ville ikke v\u00e6rt noen andre steder. Blir ikke helt p\u00e5ske i byen for meg.<\/li>\n\n\n\n
    3.  Mitt beste minne er ikke en spesiell hendelse, men det er alle menneskene vi m\u00f8ter og alle samtalene vi har med p\u00e5r\u00f8rende og savnede. <\/li>\n\n\n\n
    4. En aksjon som har gjort spesielt inntrykk p\u00e5 meg, var en gang n\u00e5r vi var ute og lette etter en jente og en bestemor. Jeg var ikke med p\u00e5 funnet, men jeg sto med foreldrene n\u00e5r de var p\u00e5 vei tilbake. Samtalen jeg hadde med foreldrene da satt inntrykk p\u00e5 meg.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n
      \"\"
      Julie Almenning fra Skien hjelpekorps p\u00e5 \u00f8velse ved Skien fritidspark.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

      Arne Dag Lassemo, Fyresdal \u2013 p\u00e5 hytta i Birtedalen fr\u00e5 5.-9. april<\/strong><\/p>\n\n\n\n

        \n
      1. Vore med i ca 25 \u00e5r.<\/li>\n\n\n\n
      2. Oftest greit \u00e5 vere med og det er mange hyggelege folk \u00e5 treffe.<\/li>\n\n\n\n
      3. Mange gode minner, men \u00e5 f\u00e5 eit varmt smil fr\u00e5 ein pasient er ein god l\u00f8nn.<\/li>\n\n\n\n
      4. Det er ofte p\u00e5r\u00f8rande som gjev st\u00f8rst inntrykk. Den gleda dei viser n\u00e5r dei f\u00e5r gode nyheiter overg\u00e5r det meste? Me assistera luftambulansen ein gong. Dei hadde ikkje f\u00e5tt med kartreferanse av pasient. Eg fortalte dei p\u00e5 telefon at dei kunne fly 5 km i luftlinje rett syd for Kvipt gjesteg\u00e5rd. D\u00e5 ville dei sj\u00e5 personane. Det stemte akkurat! Me ankom samtidig og fekk dei ned i sn\u00f8f\u00f8yka.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n
        \"\"
        Arne Dag Lassemo p\u00e5 sanitetsvakt i Fyresdal.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

        Olav Hovelsrud, Vinje og Haukeli \u2013 hjemmevakter hele p\u00e5skeuka<\/strong><\/p>\n\n\n\n

          \n
        1. Eg meldte meg inn d\u00e5 eg var 17 \u00e5r, s\u00e5 i \u00e5r har eg vel vore aktiv i 14 \u00e5r.<\/li>\n\n\n\n
        2. Syns det er veldig triveleg \u00e5 bruke p\u00e5skedagar p\u00e5 vakt. Eg arbeider som veterin\u00e6r til vanleg og det er ei flott avkopling \u00e5 ha vakt for tobeinte. Det brukar \u00e5 vera varmt og godt v\u00ear i p\u00e5ska og det er fine dagar enten ein sit utanfor korpshus eller hyttevegg i p\u00e5vente av oppdrag eller er ute p\u00e5 snoskuteren.<\/li>\n\n\n\n
        3. Eg har vore med s\u00e5 lenge at eg klarar ikkje hugse konkrete p\u00e5skehendingar? hugsar aksjonar og dei me hentar, men om det er i p\u00e5ska eller f\u00f8r eller etter klarar eg ikkje hugse lenger. Har henta personar med knekte l\u00e5rbein, skulder og knesk\u00e5l ut av ledd og nokon som «berre» har g\u00e5tt over evne, er slitne, tomme for krefter og treng hjelp for \u00e5 koma til bilen. Det er uansett skade og \u00e5rsak ein veldig god f\u00f8lelse \u00e5 overlate dei til p\u00e5r\u00f8rande som har vore bekymra og helsepersonell som kan f\u00f8lge opp vidare.<\/li>\n\n\n\n
        4. Kan vel sei at samhald i korpset v\u00e5rt, lagarbeid og positive tilbakemeldingar fr\u00e5 sakna\/skadde og p\u00e5r\u00f8rande er det som gjer st\u00f8rst inntrykk. Enten det er e-postar, telefonar i etterkant eller skadde som fortel kor takknemlege dei er n\u00e5r me overleverer dei til ambulanse. Enten dei berre har forstua noko eller det er knekte bein og kraftige smerter s\u00e5 brukar dei krefter p\u00e5 \u00e5 takke for hjelpa og kor glade dei er for at me stiller opp. Det gir motivasjon!
          Det er kanskje ei drukningsulykke som har gjort st\u00f8rst inntrykk. Men «hyggeleg» p\u00e5skelesning er det ikkje. Var p\u00e5 ei drukningsulykke med kano p\u00e5 Rauland for fleire \u00e5r sida. Det var ein vaksen person som dessverre omkom og det var ungar blant dei p\u00e5r\u00f8rande. Saman med ambulansepersonell blei det gjort gjenopplivingsfors\u00f8k og det er noko som gjer ekstra inntrykk n\u00e5r det er barn som er tilstades. Sj\u00f8lv om dei blei fors\u00f8kt skjerma etter beste evne av dei som var p\u00e5 staden, s\u00e5 er det alltid noko spesielt n\u00e5r barn er involvera p\u00e5 ein eller ana m\u00e5te. Me hadde god debrief i etterkant, men det er hendingar som ein hugsar.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n
          \"\"
          Olav Hovelsrud p\u00e5 \u00f8velse med ambulansen og andre frivillige i korpset i Vinje og Haukeli R\u00f8de Kors hjelpekorps.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

          Jonas Holskar, Nissedal \u2013 p\u00e5 hytta p\u00e5 Kyrkjebygdheia fr\u00e5 7.-9. april<\/strong><\/p>\n\n\n\n

            \n
          1. Eg blei med som aktiv i Nissedal R\u00f8de Kors sommaren 2018.<\/li>\n\n\n\n
          2. Det er meiningsfylt \u00e5 bruke nokon av p\u00e5skedagane p\u00e5 vakt. Det er godt \u00e5 kunne gje ei hjelpande hand dersom nokon skulle vere uheldige. I tillegg er det fint \u00e5 tilbringe dagar med gode vener i solveggen p\u00e5 hytta med kakao og vaflar.<\/li>\n\n\n\n
          3. Eg synes det er fint n\u00e5r folk vi har hjelpt kjem tilbake for \u00e5 takke. Det viser at det vi gjer betyr mykje for mange. Det er minne som gjer inntrykk.<\/li>\n\n\n\n
          4. Eg har vore med \u00e5 finne sakna personar, og den f\u00f8lelsen kan nesten ikkje beskrivast med ord. Det er derfor eg er med p\u00e5 dette. For \u00e5 hjelpe folk som treng det.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n
            \"\"
            Jonas Holskar fra Nissedal R\u00f8de Kors p\u00e5 sanitetsvakt i Fyresdal.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

            Hilde H\u00f8yensahl, Porsgrunn – p\u00e5 hytta p\u00e5 Haukelifjell<\/strong><\/p>\n\n\n\n

            1. Har v\u00e6rt med siden 2012<\/p>\n\n\n\n

            2. Jeg liker godt \u00e5 bruke p\u00e5sken p\u00e5 R\u00f8de kors, selv om det er utfordrende \u00e5 f\u00e5 fri fra turnusjobb for \u00e5 reise opp p\u00e5 fjellet. P\u00e5sken er v\u00e5r h\u00f8ytid i hjelpekorpset. Arbeidsgiver har forst\u00e5else for det, men \u00e5 jobbe i turnus inneb\u00e6rer at man ogs\u00e5 m\u00e5 v\u00e6re kollegial og rettferdig.<\/p>\n\n\n\n

            3. P\u00e5sken er som regel fin hele veien n\u00e5r man tilbringer den med likesinnede. Vi hadde en skade en p\u00e5ske hvor vi m\u00e5tte hente en kvinne i en langrennsl\u00f8ype ganske langt fra vaktbua. Inntransport var ikke uproblematisk, men p\u00e5 grunn av stor p\u00e5gang ble det til at vi m\u00e5tte vente i flere timer p\u00e5 ambulanse. Skaden skjedde i 14-tiden. Det ble god tid til \u00e5 prate med pasienten om b\u00e5de jobb og fritid. Pasienten hadde benbrudd og trengte smertelindring. Det var ikke f\u00f8r ambulansen ankom like f\u00f8r klokken 19 at hun endelig fikk lindring. En halvtime senere landet luftambulansen. Jeg tror det er den st\u00f8rste lettelsen jeg har kjent p\u00e5 noen gang! Hun ble lindret, lagt p\u00e5 vakuum og forflyttet til helikopteret i l\u00f8pet av 15-20 minutter. Grunnen til at helikopteret ikke kom tidligere var d\u00e5rlige flyforhold i v\u00e5rt omr\u00e5de rundt skadetidspunktet, men det ble betydelig bedre utover ettermiddagen.<\/p>\n\n\n\n

            4. N\u00e5r det kommer til oppdrag som har gjort mest inntrykk p\u00e5 meg, har jeg spesielt to oppdrag i tankene. Den f\u00f8rste var en gutt som hadde endt opp i en ganske stor sn\u00f8grop. Han fortalte at han var ferdig med \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 ski for dagen og at mor hadde ringt for \u00e5 si det var middag. Dermed skulle han ta en «snarvei» og pr\u00f8vde \u00e5 krysse over fra en nedfart til en annen. Jeg hoppet av scooteren og aket meg ned til pasienten, men n\u00e5r jeg skulle gi beskjed til skuter-f\u00f8rer hva han m\u00e5tte ta med fra skuteren av utstyr oppdaget jeg at det ikke var dekning p\u00e5 n\u00f8dnettet der nede i gropen. Dermed begynte trenings\u00f8kten! Jeg krabbet opp og ned i denne gropen sikkert 15 ganger i l\u00f8pet av pasient-arbeidet p\u00e5 grunn av kommunikasjon med vaktbua. Vi var 3-4 hjelpekorpsere hos pasienten til slutt. Uansett – det var ikke det som gjorde mest inntrykk. Alt kan \u00f8ves p\u00e5, men ikke f\u00f8r man tar i et brudd f\u00e5r man begrep om hvordan det f\u00f8les. N\u00e5r vi skulle spjelke benet m\u00e5tte det selvsagt l\u00f8ftes forsiktig opp slik at vi kunne legge det p\u00e5 spjelken. Dette var det f\u00f8rste brukne benet jeg tok i – f\u00f8lelsen kan rett og slett ikke beskrives. Det n\u00e6rmeste jeg kommer \u00e5 beskrive denne hvordan det kjentes, er rett og slett at det var som \u00e5 ta i en sakkosekk. \u00c5 v\u00e6re hjelpekorpser er s\u00e5visst ikke bare \u00e5 steke vafler, sitte i solveggen eller \u00e5 koke kaffe. Vi er der n\u00e5r et liv forandres. Vi er en del av den dagen da alt forandrer seg for noen. Det er tross alt ganske store hendelser i noens liv, en historie som fortelles i en vennegjeng og ved middagsbord og andre plasser. <\/p>\n\n\n\n

            Det andre oppdraget som gjorde ufattelig stort inntrykk p\u00e5 meg var en leteaksjon som etter flere timer gikk over til redningsoppdrag med hjerte- og lungeredning med positivt utfall. \u00c5 f\u00e5 ta del av noe s\u00e5nt – det er en god f\u00f8lelse.<\/p>\n\n\n\n

            Jonas Stourup, B\u00f8 og Sauherad –<\/strong> p\u00e5 hytta p\u00e5 Lifjell fra 5.-10. april<\/strong><\/p>\n\n\n\n

              \n
            1. Jeg har v\u00e6rt med i 11 \u00e5r. <\/li>\n\n\n\n
            2. \u00c5 v\u00e6re p\u00e5 p\u00e5skevakt p\u00e5 fjellet gir mulighet til \u00e5 g\u00e5 fine turer p\u00e5 ski, hjelpe og veilede andre i fjellet og stille opp n\u00e5r det er behov for evakuering av skadede. Ogs\u00e5 er det fine kvelder med koselige R\u00f8de Kors’ere p\u00e5 hytta. <\/li>\n\n\n\n
            3. Mitt beste minne er av \u00e5 m\u00f8te folk i skisporet. Det er en glede \u00e5 se gleden folk har over \u00e5 v\u00e6re ute og den store tilliten de viser oss n\u00e5r de trenger hjelp med alt til hvilken l\u00f8ype de skal g\u00e5 til beinbrudd. <\/li>\n\n\n\n
            4. F\u00f8rste leteaksjonen er spesiell for mange, tror jeg. For meg var det h\u00f8sten 2012. Da var en person forsvunnet fra en hytte i fjellet, vi ble kalt ut seint p\u00e5 ettermiddagen. P\u00e5 grunn av sn\u00f8 i fjellet var det krav om vinterdekk og det var ikke mange som hadde lagt om, s\u00e5 da vi kom frem var det fem stykker fra Gvarv og vi fikk med noen uorganiserte frivillige. Vi gikk fins\u00f8k i fjellbj\u00f8rk og lyng med 10 cm v\u00e5t nysn\u00f8 i 8 timer midt p\u00e5 natten. Etter hvert var det bare vi fem fra Gvarv igjen i s\u00f8kelaget. De andre ga seg p\u00e5 grunn av v\u00e6ret og forholdene. Det var deilig \u00e5 kunne si med stor sikkerhet at i den delen vi hadde s\u00f8kt, var det ikke spor etter han. Og s\u00e5 er det spesielt \u00e5 g\u00e5 i natten \u00e5 vite at man er en del av det store dugnadsarbeid alle aksjoner er – se dykkere holde p\u00e5 i vannet, redningshunder og politiet man m\u00f8ter p\u00e5 i s\u00f8k… Det var da jeg begynte \u00e5 l\u00e6re at for \u00e5 holde p\u00e5 med dette over tid, m\u00e5 jeg etter hver aksjon eller oppdrag kunne si at det jeg har gjort er gjort bra og i tr\u00e5d med m\u00e5let for oppdraget. Utfallet av aksjonen kan man ikke alltid gj\u00f8re noe med.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n
              \"\"
              Jonas Stourup er fagleder skred i Telemark skredgruppe og her veileder han kursdeltakere p\u00e5 kurs i videreg\u00e5ende skred.<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

              Det er mange flotte folk som drar til fjells for \u00e5 s\u00f8rge for at andre skal ha det bra. M\u00f8t et lite knippe av v\u00e5re flotte frivillige. Vanligvis er skj\u00e6rtorsdag en travel dag for hjelpekorpset i Telemark, men dagen i …<\/p>\n

              Disse er p\u00e5 vakt for deg!<\/span> Read More »<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":7,"featured_media":897,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[12,20,22,21,13,14],"class_list":["post-834","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tag-hjelpekorps","tag-paske","tag-paske-2023","tag-pressemelding","tag-rodekors","tag-telemark"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blog.telemarkrkh.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/834","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blog.telemarkrkh.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blog.telemarkrkh.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blog.telemarkrkh.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/7"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blog.telemarkrkh.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=834"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/blog.telemarkrkh.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/834\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":899,"href":"https:\/\/blog.telemarkrkh.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/834\/revisions\/899"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blog.telemarkrkh.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/897"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blog.telemarkrkh.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=834"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blog.telemarkrkh.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=834"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blog.telemarkrkh.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=834"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}